Internett taper, for nå!


Internett taper for nå!

Når Europaparlamentet igjen stemmer 348-274 for det kontroversielle copyright-direktivet, vil artikkel 13, som krever plattformer for å implementere et opplastingsfilter for å forhindre brudd på opphavsretten, snart tre i kraft.


eu copyright direktiv

Innholdsfortegnelse

Hva er artikkel 13?

Så, hva gjør artikkel 13? Nå kjent som artikkel 17, vil det ha en drastisk innvirkning på hvordan europeere deler materiale på nettet. Den sier at plattformer må sørge for at brukerinnhold er lisensiert og ikke bryter opphavsretten.

Kritikere sier at dette betyr at “last opp filtre” vil bli introdusert for å skanne alt innhold og fjerne opphavsrettsbeskyttet materiale før det lastes opp. Selv om loven ikke krever slike filtre eksplisitt, kan det være uunngåelig ettersom plattformer vil se ut for å unngå straff.

Det antas også at artikkel 13 vil drepe meme-generasjon, men talsmenn for den nye opphavsrettsloven insisterer på at dette er overdrivelser ettersom lovgivningen inkluderer unntak for parodi. Imidlertid, ifølge eksperter, vil alle filtre som blir brukt sannsynligvis være ineffektive og utsatt for feil.

Hvilke plattformer blir berørt?

Artikkel 13 vil påvirke plattformer som er vert for brukergenerert innhold som Twitter, så vel som de som tjener penger på opphavsrettsbeskyttet materiale som YouTube. Ikke-kommersielle plattformer som Wikipedia, skytjenester som Dropbox, programvareutviklingsplattformer som GitHub og online markedsplasser som Amazon er unntatt reformen.

Hvilke land som er berørt av artikkel 13?

Siden de fleste medlemmer av Europaparlamentet stemte for EUs copyright-direktiv, vil artikkel 13, også ofte referert til som EUs “meme-forbud”, bli innført i alle europeiske land om to år.

Artikkel 11 også under kritikk

Kalt “koblingsskatt”, artikkel 11 i EUs opphavsrettsdirektiv tvinger nyhetsaggregater som Google News og Apple News til å betale nyhetsforlag for å ha gitt utdrag om historiene sine. Den har som mål å beskytte rettighetene til nyhetsnettsteder samt øke deres økonomiske uavhengighet.

Dette vil imidlertid føre til at brukere ser mindre nyheter på sosiale medier, da det vil koste penger å vises der. Det kan også føre til en nedgang på 45% i trafikken til mindre nyhetssider, ifølge et nylig eksperiment fra Google der det viste søkeresultater uten utdrag i et forsøk på å unngå å betale bøter.

Hva kan EUs artikkel 13 bety for sosiale nettverk?

EUs artikkel 13 gjør YouTube, Facebook og andre sosiale nettverk ansvarlige for brukeropplastet, ulisensiert copyright materiale. Som sådan må de iverksette proaktive tiltak for å forhindre at opphavsrettsbeskyttet verk blir delt på nettet av brukerne sine og oppdage videoer (så vel som annet innhold) som bryter opphavsretten før de blir gjort tilgjengelig.

Lovgivningen tvinger dermed disse nettstedene til å implementere mekanismer for automatisk å filtrere opphavsrettsbeskyttet innhold, for eksempel videoer, bilder og sanger, med mindre de er spesifikt lisensiert. Det er her bruken av “last opp filtre” vil komme i spill, men mange er imot dem fordi disse verktøyene ikke er tullsikre og kan ende opp med å blokkere for mye.

Ville Internett forandret seg?

Hvis du bor i EU, kan den nye loven om opphavsrett endre drastisk hvordan du bruker Internett. Ikke bare vil EUs artikkel 13 true den kreative og samtaleformen til Internett som vi alle har blitt glad i i dag, men også den vil bidra til universell overvåking og sensur, selv om innholdet som er lastet opp er lovlig – alt i navnet for å beskytte copyright!

Når trer i kraft EU-artikkel 13?

Bestått artikkel 13? Ja. I motsetning til folks oppfatning, vil imidlertid EUs copyright-direktiv ikke bli satt i verk umiddelbart. Selv om den har mottatt den endelige godkjenningen fra parlamentet, er reformen ennå ikke omgjort til lov av EUs medlemsland. De vil ha en periode på to år på å oversette de nye reglene til passende lovgivning som oppfyller kravene i direktivet, og derfra vil alle måtte følge dem.

Artikkel 13 er nå artikkel 17

Opphavsrettsdirektivet er arbeidet med i mer enn to år, med den mest kontroversielle leddet artikkel 13. Den er nå omdøpt til artikkel 17 i den reviderte teksten, men mange fortsetter å referere til den som artikkel 13 til tross for at.

Hva vil plattformer ha å gjøre i fremtiden?

For det første må de gjøre alt for å skaffe lisenser fra rettighetshavere, noe som er en umulig oppgave i seg selv (mer om dette senere). Dette gjelder alle for-profit plattformer, også de yngste og de minste. Lisensene skal dekke alle brukeropplastinger, men lovgivningen er stille på hvordan nøyaktig dette samarbeidet mellom plattformer og rettighetshavere skal fungere.

Imidlertid vil ikke alle rettighetshavere ønsker å gi slike lisenser, og heller ikke de kan tvinges til å gjøre det. Det er grunnen til at det andre plattformene må gjøre er å sikre at brukerne ikke laster opp ulisensiert materiale. Som nevnt tidligere, er den eneste måten å oppnå dette på ved å bruke et opplastningsfilter av noe slag, selv om det ikke eksplisitt er nevnt i reformen.

Dette betyr at rettighetshavere vil kunne tilby plattformer med materialene sine, slik at det kan legges til deres filtersystem. Innholdet som er lastet opp av brukere, vil da bli henvist til en omfattende database for å se etter lisenser. I tilfelle det er ulisensiert, vil ikke innholdet kunne gå på nettet.

For det tredje, hvis noe ulisensiert, opphavsrettsbeskyttet materiale lastes opp på plattformen, enten på grunn av mangel på informasjon fra rettighetsinnehavere eller på grunn av en teknisk feil i filteret, må de slette innholdet og sørge for at det ikke blir delt igjen. Denne prosedyren blir ofte referert til som varsel og fjerning.

Hvordan ønsker EU å unngå overblokkering?

Selv om artikkel 13 i EUs opphavsrettsdirektiv sier at deling av memer og sitater mellom Internett-brukere vil forbli upåvirket, beskriver den ikke spesielt hvordan disse unntakene skal gjøres.

Plattformer vil være pålagt å gjøre sitt beste for å sikre utilgjengelighet av opphavsrettsbeskyttet materiale, og de vil derfor ikke ha noe annet alternativ enn å bruke opplastningsfilter for å unngå å betale bøter som kan føre til overblokkering.

Artikkel 13 forbyr også “generell overvåkningsplikt”, men krever samtidig at alle brukeropplastinger blir filtrert. I tillegg er plattformer forpliktet til å ha en klageprosess for å håndtere omstridte avgjørelser.

Også dette er imidlertid usannsynlig å løse problemet med overblokkering!

Det er umulig å skaffe lisenser til alle verk

Som forklart ovenfor, tvinger EU artikkel 13 alle plattformer til å skaffe lisenser fra rettighetshavere, uavhengig av hvor små de kan være. Hvis de ikke kan bevise at de har gått en ekstra kilometer for å skaffe disse lisensene, vil de bli holdt ansvarlig for alt copyright-materiale som er lastet opp av brukere på deres plattform.

Fordi millioner av Internett-brukere i EU deler minner, videoer, sanger, tekst og annet innhold på plattformer daglig, er det praktisk talt umulig å få lisenser for alle disse verkene fra alle de respektive rettighetshaverne..

Plattformene vil da ikke ha noe annet alternativ enn å begrense deres ansvar ved å implementere opplastningsfiltre til 1) sikre utilgjengeligheten av alt materiale levert av rettighetsinnehavere, og til 2) forhindre fremtidig opplasting.

Hvorfor er opplastingsfilter en dårlig idé?

Som diskutert tidligere, nevner ikke selve reformen eksplisitt bruken av et opplastingsfilter. Men for plattformer som skal oppfylle de juridiske kravene i EUs artikkel 13 og unngå å betale store bøter, er implementering av filtre den eneste løsningen, sier eksperter.

YouTubes “Content ID” er et utmerket eksempel på lignende systemer. Innholdseiere laster opp filene sine i en spesiell database, som deretter skanner og analyserer alle videoene som er sendt inn til YouTube for å avgjøre om de bryter copyright.

Det er imidlertid ikke alltid pålitelig og en perfekt demonstrasjon av hvorfor disse filtrene kan gjøre mer skade enn godt! Google har investert hele 100 millioner dollar i Content ID-systemet, men overblokkering er fortsatt et betydelig problem.

Den unnlater heller ikke å skille mellom krenkelser og rettferdig bruk. Et universalfilter kan derimot være enda mer utsatt for feil. Hvis noen for eksempel lager en reaksjonsvideo for en episode av et TV-show, kan filteret forhindre at videoen blir publisert.

Derfor er det fryktet av motstandere av EUs lov om opphavsrett at opplasting av filtre kan forårsake hindringer i europeiske nettverkers ytringsfrihet.

Hva kan du gjøre?

Det er for tidlig å si med sikkerhet, for vi har ennå ikke sett hvordan den nye opphavsrettsloven skal implementeres, og hvordan plattformer vil identifisere og fjerne copyright materiale. Imidlertid, hvis lovene blir implementert slik vi tror de er, kan det å bruke en VPN hjelpe!

Med PureVPN på enheten din kan du endre den virtuelle plasseringen din til hvor som helst i verden. Bare koble til en server utenfor EU, og voila – når du laster opp opphavsrettsbeskyttet materiale til plattformer som YouTube og Facebook, vil det sannsynligvis ikke ha noen konsekvenser.

For en mer tålsikker løsning, anbefaler vi imidlertid å skaffe vår dedikerte IP VPN og opprette nye kontoer på alle berørte plattformer. Å bruke en fast IP-adresse fra et land utenfor EU vil bedre tjene formålet og vil tillate deg å fortsette online aktiviteter uten begrensninger.

Hvorfor gjenstemme?

Teksten til EUs opphavsrettsreform ble revidert i håp om å utløse et gjennombrudd i de felles negasjonene mellom parlamentet, kommisjonen og rådet etter at de nådde et forblanding i januar 2019. De klarte endelig å oppnå en avtale, som innebar at EU medlemslandene måtte foreta en endelig avstemning om det.

Da de aller fleste av dem stemmer for, har opphavsrettsloven endelig kommet til implementeringsstadiet. Landene som stemte mot direktivet inkluderer Sverige, Finland, Nederland, Italia, Luxembourg og Polen, mens landene som avsto fra, inkluderer Estland, Slovenia og Belgia.

Hvorfor den nye loven om opphavsrett?

Det korte svaret er fordi den gjeldende loven om opphavsrett går tilbake til 2001, som går foran den virkelige Internett-epoken. Dermed ble opphavsrettsdirektivet designet for å erstatte EUs foreldede lov om opphavsrett og få det til å fungere for dagens digitale tidsalder.

Wikipedia blir svart over EUs artikkel 13 om opphavsrettsdirektiv

For å protestere mot den nye reformen i forkant av den endelige avstemningen, som fant sted 25. mars, bestemte noen europeiske Wikipedia-nettsteder seg for å gå mørkt for dagen. De blokkerte tilgangen og påla brukere å snakke imot copyright-direktivet ved å kontakte sine lokale EU-representanter. Andre store nettsteder som Twitch og Reddit oppfordret også brukere til å gjøre det samme.

YouTube-skaperne kjemper tilbake

YouTube-samfunnet er ikke fremmed for opphavsrettslige lidelser. Innholdskapere har gang på gang møtt falske copyright-streiker for troll, manuelle opphavsrettskrav fra parter som ikke på noen måte er knyttet til innholdet det gjelder, og utallige påstander fra plateselskaper over det minste klippet som brukes..

Når den endelige avstemningen er utført og støvet, har EUs medlemsland nå en periode på to år på å skrive direktivet inn i lov. Per nå er det vanskelig å fortelle nøyaktig hvordan de vil tolke de nye EUs opphavsrettsreglene, og hvordan YouTube vil svare, men for YouTuber-skaperne er de langt fra optimistiske.

Fremtredende YouTubers som KSI, Philip De Franco og PewDiePie advarer publikum for problemene som kan oppstå med den nye reformen. Grandayy, en av de mest vokale forkjemperne mot EUs artikkel 13, mener at reaksjonen fra de fleste YouTubers har vært enstemmig og endringen vil tjene som en vekker til andre skapere om å slå tilbake.

Er memmer forbudt i Europa nå?

Hovedårsaken til at EUs artikkel 13 har blitt kalt “meme-morderen” eller “meme-forbudet” er at ingen er sikker på om memes vil bli forbudt som et resultat av disse lovene, da de vanligvis er basert på opphavsrettsbeskyttet visuelt.

Tilhengere av denne reformen hevder at memes ikke vil bli fjernet fordi de er beskyttet som parodier, men motstandere mener at filtre ikke ville være i stand til å skille disse forskjellene, og at de vil ende opp med å bli fanget i korsbålet likevel.

Så forbyder EU memes? For øyeblikket ser det ut til at memer og andre kreative arbeider ikke vil se dagens lys når disse nye reglene trer i kraft. Imidlertid er det bare tiden som vil vise, og håpet er at fornuftet råder!

Gjelder EU-artikkel 13 på alle nettsteder?

Artikkelen 13 vil gjelde for alle plattformer som 1) lagrer og gir tilgang til beskyttet materiale som er lagt ut av brukerne deres, og 2) organiserer og markedsfører beskyttet materiale for å tjene penger. I hovedsak handler det om plattformer som Dailymotion, YouTube, Soundcloud og Facebook som er avhengige av brukeropplastet innhold. Plattformer som faller under følgende kriterier vil imidlertid være unntatt:

  • Mindre enn 5 millioner unike månedlige besøkende
  • Årlig omsetning under € 10 millioner
  • Mindre enn 3 års aktivitet
Kim Martin Administrator
Sorry! The Author has not filled his profile.
follow me
    Like this post? Please share to your friends:
    Adblock
    detector
    map